Rapport fra årets L e'tape du Tour !
Jeg (Per V) m/fam og min bror Bent var på ferie og for å sykle L'etape du Tour i Frankrike. Dette er 3 året på rad me kombinerer ferie og deltagelse i dette populære sykkelrittet for amatører.
Det er det franske sykkelforbundet ASO som er arrangør. Første ritt var i 1993. Det er som regel den hardeste fjelletappa fra Tour du France som blir valgt ut, så me sykler samme etappa som proffene. L'etape du Tour går som regel 4 til 5 dager før Tour du France sirkuset kommer. Dette er også et sirkus med 9600 deltakere fra 50 forskjellige land. I fjor ble den utvida med 2 etapper med 6500 deltakere i hver. Det er veldig proffe arrangører, alt går på skinner og veien er stengt for bil trafikk under etappa.I år tok me fly fra Torp til Bergamo, buss til Milano så taxi til Monza som ligger 35 min fra Milano. Bent skulle kjøre bil nedover, så han kom litt senere. Me ville prøve bobil for å se litt mer av sør Frankrike og Italia. Bobilen var bra, bare ett år gammel, så nå var det bare å bli kjent med den. Fra der me leide bilen måtte me kjøre gjennom Milano sentrum, da var det å holde tunga rett i munnen med 7 meter lang bil. I lyskryssa var det jo endel kjørebaner, med mopeder på alle sider, så her må en passe godt på. Det gikk greit, men italiernene tuter uansett om det er grønt eller rødt. I Frankrike syntes eg det fint å kjøre, de er mye mer høflige, spesielt ovenfor syklister.
Til Mondane der me skal starte er det ca 6 timers kjøretur. Det er behaglige 34 grader og lettskyet. Greit å komme litt bort fra et heller regnfullt Kragerø. Fra et åpent landskap krysser me grensa og det begynner stige litt, blir brattere og mer kupert. Når me kommer ut av den 14 km lange Fre'jus tunnelen, er me i Modane og her er me rett i Alpene. Det er utrolig frodig og grønt her, etter endel regn på forsommeren. Me finner en fin plass, bare 5 min i fra startområdet. Bent dukker opp på ettermiddagen. Neste dag er det helt blå himmel og like varmt som det var i Milano. Starter dagen med en god frokost, før me klargjør syklene for en lett 3 timers tur. Senere på dagen tar me Shuttle bussen til Fre'jus, en liten landsby 5 km unna, for å hente startnummer. Her har arrangør og utstillere rigget til et kjempestort messeområde, og du kan få kjøpt alt som har med sykkelsport å gjøre. Tida går veldig fort , mye mer moro å gå her i 4 timer enn med kjerringa på Down Town. Etter å fått handlet litt sykkel ting og god mat, reiste me ned til Modane får å se litt på landsbyen. Modane er ikkje så stort, litt større enn Kragerø og ligger i bunn langs en dal med høge bratte fjell på begge sider. Våknet tidlig neste dag til blå himmel, heldigvis hadde temperaturen falt litt så nå var det å gjøre seg klar til start.
Me er ute i god tid og finner greit pulja for våre startnr. Starten går kl. 7 og puljene blir sendt ut med 5 min imellom, og så er det fri bane. Temperaturen er 17 grader og bare litt vind, me kan vere heldige med været over Galibier. Bent velger å sykle i kortermet. Første stigning kommer allerede etter 20 km. Col de Telegrafe går greit , den er 1566 moh. Det er 13 km opp og gjennomsnittstigningen er på 7,3%, litt brattere på slutten. Etter 57 km kommer andre fjell, Col de Galibier på 2650 moh.
Dette har eg drømt om, endelig har dagen kommet. Dette fjellet er kjent for sine brå verforandringer, det kan blåse fort opp og komme både sludd og snø nær toppen. Her suger det krefter allerede i starten og og det går tungt, må legge meg i rygg på Bent. Etter hvert går det bedre og min store kropp begynner å komme på gli.
Me begynner å nærme oss toppen og kommer sammen med en fra Rye Sk som sykler i trøye med norske flagg. Utsikten nær toppen er helt fantastisk, trodde ikkje det var så frodig og grønt så høgt oppe. Etter 18 km er me på toppen, gjennomsnitt stigning er 7% og siste 1km er 12%. Me er heldige på toppen, nesten ingen vind og temperaturen er fin. Nå starter en lang utforkjøring og her var det bratt i begynnelsen, ikkje problem å komme opp i 80 km/t. Når me tar en rask tur innom siste mat stasjon, kjenner at eg er temmelig mør i beina.
Men det overskygger det siste høgde punktet, det mest populære fjellet i Frankrike å klatre opp, Alpe d' Huez 1850 moh. Her venter 14 km stigning med gjennomsnitt 8% og 21 serpentinsvinger. Her står det det skilt i hver sving med etappe vinnere fra alle gangene Tour de France har blitt arrangert. Når du kommer til foten av fjellet, så stiger det raskt med en gang , her er mye folk som heier også endel nordmenn med norske flagg. Veldig mange har rigga seg klare med bobil langs sida til proffene som kommer 5 dager seinere. Veldig artig å sykle oppover med de brå svingene nesten hele veien. Me sykler i et fornuftig tempo hele veien opp og kommer likt i mål som nr 927 og 928, og nr 338 i vår klasse av 6500 startede. Denne etappa syntes eg og Bent var den morsomste og flotteste, av de 3 etapè tour rittene me har sykla. Absolutt en tur å anbefale for andre også.
Dagen etterpå pakket Bent kofferten og starta opp Mercedesen for heim vegen, me fortsatte gjennom Alpene, gjennom mange koslige landsbyer, delvis på Napoleons rute og ned mot Nice. Senere langs kystlinja over mot Genova,og derifra opp til Milano igjen. Årets ferie var fin med 14 dager med sol og 2 dager med regn og kjøre ruta me hadde valgt var akkurat passe for 16 dager.
Sykkel hilsen fra Per V m/fam og Bent.
