For å få best mulig utbytte av treninga kan det være nyttig å være klar over disse fem grunnleggende forutsetningene for framgang i treningsarbeidet
Prinsippet om tilpasning og belastning
Kroppens evne til å tilpasse seg nye og stadig større belastninger gjør det mulig for oss å prestere bedre.
Muskelceller som «brytes ned», svarer med å bygge seg opp, ikke bare til den samme tilstanden som før treningen, men litt bedre. Dette kalles ofte overkompensasjon og er det mest grunnleggende av alle treningsprinsipper. Det er bare trening som etterfølges av hvile, nok søvn og tilførsel av væske og næring (restitusjon) som gir framgang.
Den evige utfordringen blir å kombinere belastning og restitusjon best mulig over tid.
Prinsippet om individualitet og helhet
Alle agerer og reagerer forskjellig og alle utøvere fungerer som en helhet.
For å prestere best mulig må all trening og alle treningsplaner tilpasses det enkelte individ. Det beste forholdet mellom varighet og intensitet på treninga kan variere mye fra utøver til utøver. En syklist med få mil «i beina» vil oppleve stor framgang ved bare å øke treningsmengden, mens en elitesyklist som allerede trener 1000 timer i året må ha økter med høy intensitet. For å kunne planlegge treninga bør man kjenne sin treningstilstand og kapasitet best mulig.
Et menneske er en helhet og reagerer helhetlig. Vi kan skille mellom våre fysiske, psykiske, og mentale egenskaper, men vi kan ikke reduseres til summen av disse egenskapene. Våre ferdigheter utvikles og samspiller som en helhet. For eksempel kan man på en langtur på sykkel samtidig trene ulike ferdigheter som utholdenhet, hurtighet, vilje, konsentrasjon og teknikk.
Prinsippet om spesifikk trening
Du presterer best hvis du trener i former som ligner konkurranseøvelsen mest mulig.
Du blir god til det du trener på. Treninga bør ligne konkurransen mest mulig med tanke på bevegelsesmønster, intensitet og ytre forhold. Den spesifikke treninga bør modereres av barn og mosjonister . Her kan variasjon være et vél så viktig prinsipp. Andelen av spesifikk trening skal variere i de ulike periodene i en treningsplan.
Variasjonsprinsippet
Tren variert for å unngå fysisk overbelastning og for å unngå å kjede deg og miste motivasjonen.
Ensidig trening kan gi stagnasjon fordi kroppen etter en tid tilpasser seg en belastningform og -mengde. Du må derfor variere treninga systematisk. På kort sikt kan det å endre treningsted, treningsform, intensitet og varighet gi nok variasjon.
I en langsiktig treningsplan - for eksempel i en årssyklus - vil variasjon være et viktig prinsipp. Det er vanskelig å utvikle ulike fysiske egenskaper på samme tid. For eksempel har styrketrening negativ effekt på annen trening i samme tidsperiode. Styrketreningen blir også mer effektiv om den blir utført konsentrert. Du får framgang over tid ved å prioritere en spesiell type trening i en periode. For eksempel kan du som syklist legge opp perioder der du kjører mye styrketrening og bare vedlikeholder egenskaper som utholdenhet, hurtighet og teknikk. Dette kalles blokktrening eller bolktrening.
Progresjonsprinsippet
Belastninga må økes gradvis og systematisk for å oppnå famgang over tid.
Belastningsskader kommer ofte av for rask progresjon. Man trener for tidlig, for lenge, for hardt og for ofte. Sammen med systematisk variasjon er naturlig progresjon nødvendig for å unngå skader og overtrening. Spesielt etter treningsavbrudd eller ved endring av treningsform er det fornuftig å ikke øke hyppighet, intensitet og varighet på treninga for raskt. Man må for eksempel passe på å ikke trene for hardt i overgangen fra inne- til utesykling.
Mange mosjonsutøvere trener ofte uten tanke på progresjon i det hele tatt og får derfor liten eller ingen framgang.
